Høyt blodsukker og diabetes: tegn og gode råd
Unormalt høyt blodglukose handler om hvis verdien sukker inne i kroppen ligger større enn systemet ønsker godt av. Dette omtales som økt blodglukose samt blir ofte spesielt nyttig å forstå hos personer som lever med svangerskapsdiabetes.
Blodsukker brukes som kraftkilde i kroppens celler. Slik at blodsukkeret kan slippe inn, bruker organismen hormonet insulinet. Ved type 1-diabetes produserer bukspyttkjertelen lite eller ikke insulin. Hos mange med type 2-diabetes fungerer kroppens click here insulin vanligvis dårligere, og kroppen kan skille ut tilstrekkelig insulin.
Hva er høyt blodsukker?
Ustabilt sukkernivå oppstår når organismen ikke klarer å bruker sukker effektivt nok. Dette kan noen ganger oppstå fordi kroppen mangler insulin, siden insulinet ikke virker, og når kroppens behov etter blodsukkerregulering øker.
Et viktig ting er å huske på at høyt blodsukker ikke nødvendigvis oppleves med en gang. Noen kan faktisk leve sammen med høye verdier uten tydelige tegn. Derfor er egenmåling viktig, spesielt hos personer som allerede lever med diabetes.
Sukkernivået styres med måltider, bevegelse, hvile, stress, feber, medisiner og hormoner. Det viser at forhøyet blodsukker også når du forsøker å spise balansert.
Symptomer du bør kjenne til
Tegnene ved forhøyet blodsukker pleier å komme langsomt. Enkelte merker nesten ingenting, mens flere får plagsomme forandringer. Dette kan særlig føre til at tilstanden oppdages gradvis.
Hvis hyperglykemi varer i dager eller uker, kan plagene oppleves sterkere. Ved alvorlig forhøyede blodsukkerverdier vil det kunne oppstå tung pust. Slike plagene kan være være farlige komplikasjoner, derfor bør du ringe akutt hjelp uten å vente.
Derfor kan glukosen stige
Grunnene bak hyperglykemi kan skyldes mange ting. Hos personer med diabetesdiagnose er samspillet blant mat, behandling, aktivitet samt kroppens behov bli sentral.
Når kroppen har sykdom frigjør organismen ofte ut stresshormoner. Disse stoffene kan gjøre at blir høyere, også hvis du spiser lite. Av den grunn er dager med feber ekstra nyttige å følge med på hos mennesker som har diabetes.
Forskjell på type 1 og type 2 ved høyt blodsukker
Diabetessykdom handler om at glukosenivået kan bli ustabilt fordi insulin svikter. Likevel finnes det variasjoner på type 1 og type 2.
Ved diabetes type 1 danner bukspyttkjertelen lite eller ikke insulin. Da trenger insulin gis som behandling. Hvis behandlingen er for lav, vil glukosenivået stige raskt. Ved mangel på insulin kan lage ketoner, noe kan utvikle seg til diabetisk ketoacidose, en akutt tilstand.
Hos personer med diabetes type 2 blir utfordringen vanligvis nedsatt insulineffekt. Dette innebærer at kroppen insulinet ikke virker som det skal. Over tid vil bukspyttkjertelen også produsere ikke nok hormon. Dermed kan glukosenivået holde seg for høyt, særlig etter matinntak.
Måling og kontroll av blodsukker
Måling med glukose blir ofte ett praktisk hjelpemiddel for mennesker med diabetes. Hvor ofte du bør sjekke varierer med hverdag, og skal helst avtales sammen med behandler.
Måling kan bli spesielt relevant hvis man føler tørste, dersom du blir infisert, etter justeringer i medisin, og hvis man mistenker at holder seg forhøyet.
Hos flere blir langtidsblodsukker også et viktig del i diabetesbehandlingen. Den testen gir bilde av omtrent hvor stabilt glukosenivået har vært over tid. Målingen bytter ikke ut ikke vanlig egenmåling for personer som trenger det, men kan skape nyttig oversikt.
Hva kan du gjøre ved høyt blodsukker?
Hva man kan gjøre når høyt blodsukker varierer med behandling og hvor blodsukkeret ligger. Av den grunn skal individuelle grenser bestemmes med behandler.
Fysisk aktivitet vil ofte kunne bidra til jevnere glukosekontroll, men er avgjørende å vite i hvilke situasjoner aktivitet ikke trygt. Dersom du har ketoner, og opplever sterk sykdomsfølelse, skal man søke medisinsk vurdering.
Hverdagsvaner som kan hjelpe
Matvaner spiller en funksjon for glukosenivået. Dette dreier seg ikke at å fjerne all karbohydrat, men om rytme. De fleste får nytte av jevne spisetider, belgvekster, planteproteiner samt gode fettkilder.
Karbohydrater påvirker glukosenivået raskest. Samtidig kan kvalitet mat bety stor betydning. Grove matvarer bidrar ofte til gjerne mindre brå stigning enn raffinerte snacks. Vanlig væske kan være ett godt valg dersom munntørrheten kommer.
Daglige valg handler i tillegg rundt hvile. Dårlig hvile samt mye belastning vil kunne gjøre at holder seg høyere. Små vaner som nok væske kan bidra til bedre balanse på sikt.
Når bør du kontakte lege?
Hyperglykemi bør tas på alvor på alvor, spesielt når nivået er svært høyt og kommer sammen med alvorlige tegn. Personer som har diabetesdiagnose bør følge sin personlig sykedagsplan ved sykdom.
Dette kan være bedre å heller kontakte diabetesteam én gang for mye fremfor å vente unødvendig lenge. Særlig ved insulinbehandling kan for lite insulin forverres hurtig.
Gode rutiner for stabilt blodsukker
Forebygging handler rundt å rutiner som gjør at blodsukkeret holder seg lettere å forstå. Det kan være ofte små handlinger gjentatt over tid som sammen bidrar til best nytte.
Poenget bør være ikke null avvik, men heller tryggere forståelse. De fleste vil kunne oppleve forhøyede målinger noen ganger. Det mest avgjørende er å hva du skal gjøre, hvor fort du skal kontrollere på nytt, samt i hvilke situasjoner du bør kontakte hjelp.
Viktig å huske om hyperglykemi
Forhøyet glukosenivå kan være aktuelt ved diabetes type 2, men det bør tas på alvor. Vanlige tegn kan være tørste, men kan mange ha ingen tydelige plager. Av den grunn er oppfølging tryggende.
De viktigste grepene dreier seg ofte om å medisinene, drikke tilstrekkelig væske, velge fornuftig, holde seg aktiv, måle glukosenivået og ringe lege når målingene ikke blir bedre. Hvis det oppstår kraftige plager slik som oppkast, bør man få rask profesjonell vurdering.
Med riktig behandling vil mange kunne hyperglykemi håndteres tidligere. Det skaper mer stabil helse samt vil kunne redusere risikoen for senere problemer på sikt.
Comments on “Høyt blodsukker og diabetes: årsaker, tegn og tiltak”